onsdag 19. november 2008

Tanker ved en premiere



Hektisk aktivitet før premiere, jeg husker fortsatt ikke replikkene… Hvor var det jeg skulle gå ut etter scene 4? Skal jeg ta med noe? Hva var det jeg skulle si? For sent å øve mer, nå er det klart for forestilling. Det hviler en forventningsfull stillhet i salen. Jeg sitter i bestemorstolen og gutten begynner å snakke. Hører ham som en fjern dur og jeg vet at dette greier jeg ikke. Jeg kommer ikke til å klare å si ett ord. Nå har jeg ødelagt alt. Forestillingen må avlyses i siste øyeblikk, og det er min feil. All lyd rundt meg forsvinner, det eneste jeg hører er mine egne hjerteslag. Det dunker så høyt at jeg kjenner hele Folkets Hus riste. Jeg må vekk, jeg må ut herfra, nå reiser jeg meg og går, dette makter jeg rett og slett ikke. Gutten gråter, han legger hodet i fanget mitt. Plutselig hører jeg meg selv snakke. ”Bare gråt gutten min, bestemor er her.” Var det meg som sa det? Bestemor fortsetter å snakke. Jeg klarer det! Jeg har blitt bestemor! Hurra! Det aller meste går som det skal, replikkene kommer nesten helt av seg selv og jeg har greid det! Folk i salen koser seg. Folk på scenen koser seg. For en fantastisk følelse! For en fantastisk forestilling! Strømlingen, jeg elsker dere!
Kristin

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar